Ta opp lån til backpacker tur

Backpacking er et begrep som historisk sett har blitt forbundet med hippie-bevegelsen på 60-tallet. Fenomenet ble popularisert gjennom det som kalles ” The 60s Hippie Hashish Trail”. Dette var en rute som startet i Europa og gikk til Thailand/India via Midt-Østen. Reisende langs denne ruten ble ofte kjennetegnet ved at de brukte lokal transport og lite penger.

Dagens situasjon er en litt annen. Til tross for at de fleste backpackere fortsatt søker seg til sør-øst Asia, så har ting utviklet seg i en mer kommersiell retning. Et stadig bredere flytilbud og lavere billettpriser har åpnet dørene for eventyrlystne nordmenn.

Man trenger ikke skru tiden mer enn femti år tilbake før det var ”utenkelig” for de fleste nordmenn å besøke Thailand. I disse dager er det mulig å fly direkte til Bangkok fra Oslo hver eneste dag, og tilbudet utvikler seg stadig.

En undersøkelse utført av Yougov viser at en av fem nordmenn tar ferie uten oppsparte midler.

Så mye koster det å være backpacker

Man kan ikke stikke under en stol at det å reise koster penger. Du bør alltid sette opp et budsjett før en slik tur. Budsjettet skal inneholde samtlige kostnader som har en innvirkning på at turen faktisk gjennomføres.

Feriebudsjettet: Dette er kostnader du skal regne med

Dette er noen av kostnadene du bør inkludere i budsjettet ditt før avreise:

– Flybilletter
– Reiseforsikring*
– Hotellopphold (alt bør egentlig bestilles på forhånd)
– Reiseveske/sekk
– Klær til å takle ulike værhold
– Medisiner til nødstilfeller
– Guidede turer/opplevelsesferder
– Transport (bil, buss, båt)
– Visumkostnader
– Print av pass og andre viktige dokumenter

*= Du tenker kanskje at det å spare penger på å ikke kjøpe reiseforsikring kan være fristende. Mange går inn med mentaliteten om at ”det skjer jo uansett ikke meg”. Dagbladet skrev riktignok en artikkel om at flere syke nordmenn blir hentet hjem hvert eneste år. Når de ankommer Norge har de med seg en gigantisk regning i bagasjen, noe du i aller høyeste grad bør gjøre alt for å unngå.

Hvilke land er billige eller dyre å reise til?

Til tross for at levekostnadene ofte er forholdsvis lave på backpackerferie, så kan transportkostnadene være høye. Her er en liste over noen av de mest populære landene å reise til som norsk backpacker:

– Kambodsja
– Kina
– Thailand
– Chile
– Argentina
– Filippinene
– Laos
– Vietnam

Landene på denne listen har to ting til felles.

For det første er mat-, hotell- og innenlands transport-kostnader betydelig lavere enn i Europa. For det andre ligger de geografisk sett et godt stykke unna Norge. Med andre ord vil ”inngangsbilletten” til ferien være dyr, men de løpende kostnadene vil være forholdsvis lave. Holder du deg til land i Sør-Amerika, Afrika og Asia vil du spare mye penger. Europa og Nord-Amerika er betydelig dyrere.

Hvor mye penger må man egentlig regne med at et backpacker-eventyr koster?

Totalprisen vil avhenge av utrolig mange ulike faktorer. Allikevel er det ikke uvanlig at en norsk backpacker bruker mellom 50,000 og 150,000 norske kroner på hele ferien. Da har alle kostnader blitt regnet med.

Ikke la disse summene skremme deg. Du har kanskje ikke mulighet til å legge ut rundt hundre tusen kroner for en ferie for øyeblikket. Heldigvis finnes det fortsatt muligheter for å finansiere ferien din på andre måter.

Få råd til å betale for turen

Det finnes tre reelle alternativer til ekstern finansiering:

Forbrukslån

Et forbrukslån er et lån som kan brukes på nøyaktig det du vil. Ingen bankansatte vil noensinne spørre deg om hva pengene skal gå til. Mange anser dette som den enkleste løsningen å finansiere en litt dyr ferie på.

En annen fordel med et forbrukslån er at man selv kan velge nedbetalingstiden. Hvis du foretrekker å betale ned lånet over en lengre periode, så er ikke det noe problem. Når du søker forbrukslån på nett vil bankene alltid spørre deg hvor lang tid du tenker å bruke på nedbetalingen. Det koster ingenting å søke forbrukslån på nett – det er først når du har signert lånepapirene at du har en bindende kontrakt med banken.

Kredittkort

Mange kredittkort tilbyr reiseforsikring hvis man bruker det til å betale over 50 % av reisens kostnader. Dette er nok den eneste fordelen ved å finansiere backpacker-ferien på denne måten.

Problemet ved å bruke kredittkort er at nedbetalingstiden ofte er veldig kort. Hvis man ikke betaler tilbake pengene i løpet av et par måneder vil det begynne å løpe veldig høye renter på lånet. Dette bør man for all del unngå.

Lån av venner og/eller familiemedlemmer

Bekjentskapskretsen din vil muligens kunne hjelpe deg med å finansiere ferien din.

Fordelen med en slik løsning er ofte at man unngår renter og andre avgifter. Ulempen er selvfølgelig at man går rundt og skylder penger til folk man er glad i. Det finnes mange eksempler på at venne- eller familie-lån står sentralt i ulike konflikter. Vær også oppmerksom på at de færreste vil anse en backpacker-ferie som en særlig god investering. Til tross for at man lærer om nye kulturer, så er det fortsatt først og fremst en ferie.

Backpacker og økonomi: et sammendrag

Bakcpacker-trenden er på ingen måte over. Mange unge nordmenn har et ønske om å ligge henslengt under palmer på et billig hotell i Asia og nyte paraplydrinker med likesinnede. Forståelig nok.

Alt som hindrer deg i å gjennomføre en slik reise er økonomien. I denne artikkelen har vi gitt deg tre mulige finansieringsalternativer. Forbrukslån, kredittkort og privat lån. Det er ikke anbefalt å finansiere en lengre reise med kredittkort – rett og slett på grunn av de høye rentekostnadene. Man kan få en betydelig lavere effektiv rente med et forbrukslån, noe som gjør det til et mer lønnsomt alternativ.

Så mye får du i feriepenger

Snart kommer sommeren, og da får alle som jobbet i fjor utbetalt feriepengene sine. Her kan du finne ut av hvor mye du vil få utbetalt, hvilke rettigheter du har, og få noen smarte tips om hva feriepengene kan brukes til.

Lovgrunnlaget

Norsk lovgivning sier at det skal beregnes feriepenger av all betaling som er gitt i vederlag, for det arbeidet du utførte i det foregående året. Loven er den samme, enten du jobber i det private, eller det offentlige.

Du og arbeidsgiveren din kan avtale rettigheter som er bedre enn det loven tilsier, men ikke motsatt. En avtale som gir en arbeidstaker dårligere rettigheter, vil normalt bli ansett som ugyldig.

Hva inngår i feriepengegrunnlaget

Feriepengegrunnlaget tilsvarer den summen av arbeidsvederlag du mottok forrige år. Som arbeidsvederlag regnes all ordinær lønn, uavhengig om lønna er fast, eller provisjonsbasert.

Som en hovedregel skal det også beregnes feriepenger av bonuser, fordi disse normalt er knyttet til din egen arbeidsinnsats. Mottar du kostpenger som en del av arbeidsvederlaget, skal dette også inkluderes i feriepengegrunnlaget.

Dette får du ikke feriepenger av

Inntekter som det ikke skal beregnes feriepenger av, er de som ikke knyttes direkte til arbeidsinnsatsen. Du får derfor ikke feriepenger av feriepengene. Det skal heller ikke beregnes feriepenger av andeler du måtte få av eventuelt utbytte/overskudd i selskapet du jobber i.

Mottar du varer eller tjenester i jobben, skal det ikke beregnes feriepenger av verdien av disse. Du beregnes heller ikke feriepenger av julebonuser, eller lignende bonuser som du får uavhengig om du tar ferie eller ikke.

Satsene avhenger av alder og antall dager

I henhold til Ferieloven har alle rett til minimum 10,2% av feriepengegrunnlaget utbetalt som feriepenger. Dette gjelder for arbeidstakere under 60 år. Er du over 60 år, har du rett til 12,5%.

I dag har mange en avtale som sikrer de fem uker ferie. Da er satsene for feriepenger 12% for arbeidstakere under 60 år, og 14,3% for de over 60.

Regn ut hvor mye du får – 25 dager ferie

Har du rett til ferie i henhold til ferieloven, er det 25 virkedager ferie du har krav på, eller 4 uker pluss 1 dag. Dette fordi lørdag også inkluderes som virkedag (totalt 6 virkedager i uka), samt at du får den ene dagen på toppen. Totalt blir dette 25 dager.

Formelen for å finne ut hva feriepengene er brutto månedslønn + feriepenger – antallet feriedager.

Dette kan vi uttrykke slik:

Brutto månedslønn + (brutto utbetalt årslønn * prosentsats) – ((brutto månedslønn/26 virkedager) * 25 feriedager)

Med reelle tall, der vi sier du tjente brutto 300 000 kroner i fjor, og månedslønna var brutto 25 000 kroner, blir regnestykket slik:

Under 60 år (10,2%)
25 000 + (300 000 * 0,102) – ((25 000/26) * 25) = 31 562 kroner

Over 60 år (12,5%)
25 000 + (300 000 * 0,125) – ((25 000/26) * 25) = 38 462 kroner

Regn ut hvor mye du får – 5 uker

De fleste norske arbeidstakere får i dag fem uker ferie, og skal dermed trekkes for 30 dager av ordinær dagslønn (30 dager tilsvarer 5 uker, når antall virkedager i uka er 6).

Formelen er den samme, men her må vi bruke 30 feriedager i stedet for 25:

Brutto månedslønn + (brutto utbetalt årslønn * prosentsats) – ((brutto månedslønn/26 virkedager) * 30 feriedager)

Med samme lønn som i regnestykket for 25 dager ferie, blir utregningen for 30 dager ferie slik:

Under 60 år (12%)
25 000 + (300 000 * 0,12) – ((25 000/26) * 30) = 32 154 kroner

Over 60 år (14,3%)
25 000 + (300 000 * 0,143) – ((25 000/26) * 30) = 39 054 kroner

Når utbetales pengene

Ferieloven sier at du skal ha utbetalt feriepengene i forbindelse med ferieavviklingen, og sammen med siste lønn før ferien starter. For de aller fleste betyr dette at vi får pengene utbetalt i juni, sammen med lønningen for denne måneden.

Deler du opp ferien, for eksempel med halvparten av feriedagene i juli, og den andre halvparten i oktober, skal utbetalingen av feriepengene fordeles tilsvarende.

Fem tips til bruk av feriepengene

  • Betal ned gjeld – Bruker du feriepengene, eller deler av de til å betale gjeld, får du igjen så det monner i fremtiden. Bruk de på den gjelden som har høyeste renter.
  • Invester i fond – Om du er gjeldfri, eller har kun billige lån å betale på (studielån, boliglån), kan du vurdere å investere pengene i fond som gir jevn og god avkastning.
  • Spar i BSU – Har du ikke BSU-konto enda, og er under 33 år? Sett i gang med Boligsparing for ungdom, så får du en fin skattefordel på 5 000 per år (du må spare 25 000 i året for å få maksimalt fradrag) og høye renter. BSU er genialt for unge som skal spare til egenkapital for kjøp av bolig.
  • Betal baksmellen – Om du fikk baksmell på skatten, kan en solid dose feriepenger lette litt på trykket. Faktisk spekulere enkelte i å betale for lite skatt gjennom året (helt lovlig), for eksempel for å betale ned gjeld raskere. Baksmellen må du gjøre opp for, men den er å anse som et nesten gratis lån dersom du betaler ut hele beløpet i løpet av sommeren.
  • Reis på drømmeferien – Livet skal også leves. Har du ikke noe ”fornuftig” å bruke feriepengene, hva med å ta drømmeferien i år? God sommer!

Finansiere kryptovaluta med lån uten sikkerhet

Utviklingen av kryptovaluta er en av de mest markante signalene på vår nye digitale hverdag. Tanken på en global valuta uten noen bestemt lokal tilhørighet er definitivt spennende. Og man skal nærmest ha bodd under en stein de siste årene for å ikke ha fått med seg hva en Bitcoin er.

Kryptovaluta har ikke bare blitt omtalt som vår neste store betalingsmetode. Den har også, kanskje i større grad enn noe annet, blitt fremhevet som et godt investeringsprosjekt. Veldig mange har allerede blitt rike på digital valuta. Og flere ønsker å prøve seg som Bitcoin-investor.

Lånefinansiere kryptokjøp

Enten har du oppsparte midler tilgjengelig. Ellers blir du nødt til å søke om lån i banken.

Hvor søker man om lån?

Mange norske banker tilbyr lån til ulike investeringsprosjekter. Slike lån kan man søke om på internett, og det tar bare et par dager å få svar på søknaden. Du trenger ikke oppgi hvilket formål pengene er tiltenkt. For å finne et billig lån kan du besøke dette nettstedet, hvor det er lett å sjekke prisene opp mot hverandre.

Vær oppmerksom på at et forbrukslån er den eneste låntypen som passer en slik investering. Hvis man først skal tjene penger på kryptovaluta bør man sitte på investeringen i minst seks måneder. Et forbrukslån er det eneste alternativet for deg som ønsker en lang nedbetalingsperiode.

Utvis aktsomhet (på grunn av risiko)

Det blir kanskje litt feil å bruke uttrykk som ”lurt” eller ”ikke lurt”. Men det er klart at valutaspekulasjon innebærer en høy risiko. Og det er også klart at det å benytte andres penger til å gjøre personlige investeringer legger til et ekstra element av spenning.

Man skal være veldig sikker på at investeringsobjektet øker i verdi hvis man tar opp lå for å finansiere det.

Du kan miste sparepengene

Da vil du sitte igjen med et forbrukslån du blir nødt til å betjene selv. Banken vil ikke ta hensyn til at det har blitt gjort en feilinvestering. De har gitt deg friheten til å forvalte pengene dine på akkurat den måten du ønsker.

Og hvorvidt du har kjøpt sykkel, dratt på ferie, pusset opp badet eller brukt alle pengene på Bitcoin spiller ingen rolle for dem.

Lånet skal fortsatt tilbakebetales i sin helhet.

Ja, det er mulig å tjene mye penger

Utfallet av alle investeringer avhenger av to enkle faktorer. Den ene er hva du investerer i. Den andre faktoren er hvor mye penger du investerer. Selv om Bitcoin er den vanligste formen for kryptovaluta er den langt fra den eneste. I følge wikipedia finnes det rundt 1600 ulike valutaer å investere i. Alle har ulik verdi og tilgjengelighet.

Suksesshistoriene blir ofte hauset opp i media. Et godt eksempel er norske Kristoffer, som har tjent over 21 millioner kroner på Bitcoin i løpet av ett år. Allikevel er det veldig få feilinvesteringer som blir omtalt i nettavisene.

Utover vanlige banklån er det også mulig å låne penger ved å stille eksisterende kryptovaluta som sikkerhet. Det er noe blant annet Maker DAO har gjort.

Hvor stor risiko innebærer denne type investering?

Valutainvesteringer er aldri risikofrie. Forbes har satt sammen en liste på ti punkter for å advare folk mot å investere i Bitcoin.

På den listen finner man blant annet:

– Et ustabilt og varierende marked.

– Sjansen for å bli svindlet av kryptovaluta-nettsider er forholdsvis høy.

– Det finnes ingen statlig regulering. Dette betyr at dersom du mister all kryptovalutaen vil du ha problemer med å få de tilbake.

– Kryptovalutaen har begrenset bruksområde.

– Teknologien er på ingen måte ferdigutviklet.

Det finnes med andre ord (mye) tryggere investeringsobjekter. På den annen side er det også en betydelig sjanse for å tjene mye penger hvis man gjør riktige investeringer i dette markedet.

Tenk deg nøye om

Det finnes muligheter for å søke penger til å investere i kryptovaluta. Allikevel skal man være veldig forsiktig med å låne penger til et slikt prosjekt. Det kan være ganske vanskelig å spå verdistigningen, noe som gjør at det kan kalles et høyrisikoprosjekt.

En gylden regel heter at man ”aldri skal investere mer enn man har råd til å tape”. Tenk deg derfor nøye om før du velger å åpne lommeboken.